Sikkerhet

Sikkerhetsvurdering av anlegg for Ekte leik og spontanidrett i skole og fritidsparker.

Det viktigste sikkerhetstiltaket i barnas bevegelsesmiljø, er at barn skal kunne lære gjennom erfaring hva som er farlig og hvordan de skal komme seg ut av vanskelige situasjoner. Det krever at barna må eksponeres for kalkulert risiko, og gjennom det lære å takle farene. Den voksne verdens sikkerhetstenkning passer ikke for barn som skal lære å beregne risiko. Mot den bakgrunn er det viktig å skape et klart skille mellom objektiv sikkerhet og subjektiv sikkerhet.

I. Objektiv sikkerhet.

Objektiv sikkerhet omfatter sikkerhet knyttet til at utstyr og konstruksjoner i bevegelsesmiljø innsiktet mot barn og unge, holder sikkerhetskravene, og er i henhold til lover, forskrifter og andre styrende dokumenter.

  • Fallunderlaget skal være 35cm. Det betyr at det i skoler og barnehager skal være fallunderlag også under klatretrær, trær med oppheng av slengtau, og under alle skrenter som tiltrekker seg barn som vil klatre.
  • Kollisjonsfare. Trær, master og andre stålelementer i pendelsonene skal polstres.
  • Åpninger som i leikkonteksten kan være en fare for fastklemming av hode skal ikke forekomme.
  • V-formede åpninger hvor snorer på klærne kan feste seg skal ikke forekomme. Oppmerksomheten rettes spesielt mot innfesting der kjetting og wire er brukt mot mast/stolpe/tre.
  • Farlig åpning for fingre, 8-25mm. Oppmerksomheten rettes mot sjakler og øyemuttere ved innfesting til mast/stolpe/tre.
  • Kollisjon i bruksfunksjon. Lianene i jungelen er til å transportere seg fra ett sted til et annet. Kombiwire er av den grunn valgt for å unngå klatring.
  • Ikke kalkulerbar risiko. Traversene for oppheng av lianer kan være sleipe og glatte. Det legges derfor en ring av gris rundt mastene under traversene for å gjøre dem utilgjengelige. 

Stålrigg og stålsendere produseres av Vik Ørsta as. Øvrig utstyr knyttet til rigg og stendere produseres av Bjørdal industrier as, Ørsta.

Følgende beregningsgrunnlag gjelder for dimensjonering av mast, drager opphengsbøyler, og fundamentering. Beregningene bygger på to EU-standarder nemlig ENV 1991-2-4 med opp til V ref=28m/sek, og EN 40-3-1.

  1. Det er tatt utgangspunkt i en pendellengde på 7m med utsving 2.5m over bakkenivå og med en last på 75kg pr. tau.
  2. Lasten er ganget med en lastfaktor på 1,6. Det gir 120kg pr. tau. Lastfaktoren er en sikkerhet mot mulig overbelastning.
  3. Riggen er dimensjonert til å tåle at seks personer hver på 120kg, pendler eksakt likt fra en 2,5m høgde. Det gir et drag på det laveste punkt på vel 200kg, (2016N). (For å understreke sikkerhetsmarginene her vil jeg for egen regning skyte inn at en må inn i profesjonelle vektløftermiljø for å finne personer som motstår draget av 100 kg i hver hand.)
  4. Selv i en så ekstrem og lite tenkelig situasjon, der 6 armsterke personer hver på 120kg, pendler eksakt samtidig, og det fra en så stor pendelhøgde som 2,5m, vil det ikke oppstå deformasjon, varig bøy i drageren.
  5. Skulle det usannsynlige likevel skje at anlegget ble utsatt for en ekstrembelastning ut over det nevnt ovenfor, en belastning som overstiger tålegrensa til drageren, vil det resultere i at den bøyer seg. Drageren vil ikke knekke og falle ned.
  6. I tillegg til disse beregningene som grunnlag for dimensjonering, foretar Ørsta Stål beregninger av det som kalles vindlast. Vindlast står for påkjenning når mastene blir utsatt for vindkuler. Også her viser beregningene, selv med en vindlast på 30m/sek, å være innenfor de grenseverdier som gjelder.

Dersom det er ønskelig å få tilsendt utregningene, kan de bli oversendt på mail. Det foreligger også utregninger fra BNO as, Rådgivende ingeniør Sandnes, og fra Multiconsult as Stavanger. Når det gjelder ringstativet har Konstruksjonsservice as stått for beregninger i forhold til belastning. Vik Ørsta as har stått for bergninger etter NS-EN 40-3-1

Tauverk levert av Mørenot as, Søvik. Utstyret fra Mørenot as er kraftig overdimensjonert. Følgende data er oppgitt:

  1. Kombiwire med stålkjerne: MBL 4500kg
  2. Langlenket galvanisert kjetting: MBL 8000kg
  3. Sjakkel galvanisert med bolt og nylockmutter: MBL: 2000kg
  4. Rustfri svivel: MBL: 4400 kg

Turnstiger og turnringer produseres av Mesterplast as. Skodje. Stigene er laget av kombiwire med stålkjerne med innstøpte trinn i polyuretan. Kombiwire: MBL 2500kg. Hvert av trinnene er testet med en belastning på 300kg.

Ringene er også laget i polyuretan, og er testet i forhold til støt og med belastning 250 kg pr. ring.

Bruk av bildekk.

Flere fagpersoner og institusjoner i inn og utland har vært kontaktet om eventuell helseskade ved bruk av dekk i leikanlegg. Jeg tar her med svaret fra Overingeniør Gro Hagen v/Statens forurensningstilsyn (SFT). ”SFT har ikke gjort noen spesifikk undersøkelse på helserisiko ved bruk av bildekk i lekeapparater, men Miljøstyrelsen i Danmark har gjennomført en undersøkelse i 2005. Den konkluderer med at det ikke skjer noen betydelig avgivelse av hverken PAH’er eller aromatiske aminer ved bruk av bildekk som husker eller i sandkasser og at det derfor ikke skal være noen helsemessig risiko ved å bruke bildekk i denne sammenhengen”. Vurderingen av helserisiko støttes av Rambøll Norge AS ved miljøgeolog Arnt O. Håøye og leder for «Resirkuleringsprosjektet» i Veidirektoratet, Gordana Petkovic. De anbefaler imidlertid vasking av dekkene før de blir tatt i bruk. (Håøye mente ellers at faren ved at jungelen blir fratatt barna er mye verre enn faren for den mulige giften de evt. utsettes for!)

Ingen enkeltfaktor er viktigere for elevenes objektive sikkerhet enn internkontroll. For internkontroll av jungelanleggene, er det utviklet skjema. Skjemaet viser til alle vitale punkter i anlegget. Dersom internkontroll blir gjennomført i henhold til skjema og en i tillegg bruker sunn fornuft, er lovens krav om å vise aktsomhet, oppfylt.

FDV og HMS rutiner.

  • Plan for Forvaltning Drift og Vedlikehold (FDV) er ivaretatt ved et internkontrollskjema for rigger og strukturer.
  • Helse Miljø Sikkerhet for anleggene er ivaretatt gjennom felles et produktblad bygget på informasjon fra produksjonsbedriftene.

De generelle kravene tilpasses den enkelte virksomhet og kommune i forhold til etablerte systemer, og ville omfatte alle elementer i anleggene. 

II. Subjektiv sikkerhet

Subjektiv sikkerhet omfatter barn og unges evne til å vurdere seg sjøl i forhold til risiko og farer i konkrete situasjoner. 

Vi ønsker alle at barna skal vokse og utvikles i trygge omgivelser. Men gjennom vår ofte misforståtte måte å tilrette­legge såkalte «trygge leike­miljø» på, setter vi grenser for hva barna skal gjøre og ikke gjøre. Resultatet er at den naturlige spenningen knyttet til mestring forsvinner, og dermed forsvinner også leiken. Det meste av det som blir kalt leikeplasser, står derfor i dag tomme. De står der utelukkende som symboler på at vi voksne har «gjort noe» for barn.

Læring i leik er å flytte på grenser. Et helt spesielt trekk ved denne læring er den indre, medfødte motivasjonen til å være i virksomhet. Opplevelsesmessig kan denne drivkraften samles i begrepet spenning, en systematisk usikkerhet barna skaper i leiken for at utfallet ikke skal være gitt på forhånd.

Spenning er et overlogisk fenomen. Mye av den skapes gjennom reglene de leikende utvikler. I tillegg er spenning i dominerende grad knyttet til et like uforklarlig fenomen, den mektige og uforsonlige tyngdekrafta. Gravitasjonstrygghet er så viktig for vår psykiske helse at naturen har utstyrt oss med sterk motivasjon til å utforske og mestre gravitasjonen. Denne utforskning og forsøk på mestring dominerer i ekte leik. Den er knyttet til samspillet mellom den personlige psykiske virkeligheten, hva barnet tror det kan greie, og opplevelsen av kontroll i den gitte situasjon. Nye krav til mestring er en utfordring som har en innebygget dynamikk til menneskelig utvikling.

Flekkerøy Skole

Tarzanjungelen ved Flekkerøy barnskole, Kristiansand

Spenning er styrende og gjør at barn alltid holder seg i grenseland for mestring, og det er bare ved å være i grenseland for mestring at grensene kan flyttes. I det ligger også muligheten til at det kan gå galt. Dermed aktualiseres forholdet til sikkerhet. Forskeren Marit Boyesen hevder i sin doktoravhandling, ”Den truende trygghet”: ”Barn må oppleve hva som er farlig ved å utsettes for akseptabel risiko”. Boyesen hevder videre at barn trenger å oppleve farlige situasjoner, og lære hvordan de selv skal takle risiko. «Vi gjør bare barn en bjørnetjeneste ved å frarøve dem muligheten til å oppøve egen risikomestring gjennom erfaring med risiko i lek.» Det samme budskap har Ellen Beate Hansen Sandseter i sin doktorgrad, «Skummeltartig. En kvalitativ studie av risikofylt lek blant barnehagebarn» Om risikofylt leik og risikomestring i leik sier Hansen Sandseter: «Paradoksalt nok vil en overfokusering på sikkerhet sette barn i større risiko fordi de går glipp av viktige erfaringer som gir risikomestring» Hun viser til en uheldig trend som går ut på å skjerme barna fra alle tenkelige former for fysiske farer. Hun mener vi med det ikke bare er i ferd med å frata barna muligheten til å oppleve de frydefulle grøssene, vi fratar de også muligheten til å vurdere fare og risiko, vi fratar barna læring. Risikofylt lek er både nødvendig og heldig for barns utvikling, men er i fare i moderne, vestlige samfunn som ser ut til å utvikle en slags overbeskyttelsesmani overfor barna sier Hansen Sandseter,

Oppigarden barnehage. Volda. Avansert bruk av lianer.
Foto:Dagny Rafteseth Wangen

Det er derfor nødvendig, i tillegg til objektiv sikkerhet, å fokusere på den subjektive sikkerheten slik Hansen Sandseter gjør. Problemstillingen er ikke ny. Handlingsutvalget mot barneulykker.  HUMBU-notat nr.10 vurderer det slik:

”Det finnes ingen enkle svar på hvor grensen skal gå mellom vern og sikring mot farer på den ene siden og barnets rett til naturlig selvutfoldelse og utforskning av egne evner på den andre siden. Det er klart at vi vil ikke få noen ulykker dersom barna vokser opp i polstrede celler. Men vi får heller ikke levende mennesker. Barn lærer av å utsette seg for risiko, for at de skal bli i stand til å beherske verden. Vi må alltid regne med at barn blir utsatt for en del ulykker. Noen av disse ulykkene bør vi ha. Men vi må satse på å gjøre disse såkalte ”nødvendige” ulykkene så lite alvorlige som mulig.”

«La barna nyte fryden ved fare». I bladet Første steg nr. 2011, og under tittelen «La barna nyte fryden ved fare» kommer Ellen Beate Hansen Sandseter inn på den uheldige trenden som går ut på å skjerme barna. I den er forbindelse er Hansen Sandseter oppbrakt over leikeplasskontrollørene, en ny yrkesgruppe som lever av å selge sikkerhet. Kontrollørene er imidlertid ofte knyttet til leikeapparatprodusentene, og utgjør i betydelig grad et bukken og havresekken-fenomen.  Ut fra Hansen Sandseters forskning er imidlertid budskapet klart, «La barna nyte fryden ved fare!» Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har formulert sikkerhetsforskriften ved barnehager og skoler. Forskriften er gjort så enkel at de ansvarlige for sikkerhet i kommunen, ofte vaktmestere, skal kunne foreta sikkerhetssjekkene.

Tilretteleggingen må derfor være slik at utfordringer gir akseptabel risiko. Det er ved å oppleve farlige situasjoner barna selv lærer å takle risiko. Et risikofritt leikemiljø vil ikke fungere, barna må eksponeres for kalkulert risiko. Vurdering av risiko er samtidig en vurdering av sikkerhet.

 – Er det trygt at det er så sikkert?-

Untitled-8

Sikkerhetsklarering av sitteleikplasser.

Til toppen av siden