Ekte leik

Kongeveien til motorisk læring    Ekte leik er en miljøavhengig sosial virksomhet der interaksjonen/samhandling skjer gjennom bruk av allsidig grovmotorisk atferd.

Ekte leik er dokumentert å fungere i praksis.

Ekte leik er spontan i det den springer ut fra barna sjøl, ut fra deres forutsetninger på det utviklingstrinnet de står på.

Den frie leiken er annerledes enn den tradisjonelle idretten på to vesentlige områder.

  • Den er spontan, og 
  • reglene er ikke gitt på forhånd.

Den spontane leiken er barnas egen. Det er barna som bestemmer, organiserer og lager regler. Gjennom reglene skaper de ofte en jevnbyrdighet mellom de som deltar slik at resultatet ikke er gitt på forhånd. Det fører til at barn på vidt forskjellig utviklingsnivå finner mening i å leike sammen.

Ekte leik skjer uten voksenstyring og endres stadig ut fra de rammebetingelser som blir gitt. Kvaliteten i leikemiljøet er derfor svært viktig for den frie, ekte leiken. For å utvikle den spontane leiken trenger en et aktiviserende nærmiljø.
Trangen til bevegelsesleik er en del av vår genetiske arv, og har gjennom generasjoner vært en selvfølge i barns hverdag.

Leikforum as sin virksomhet er primært innsiktet mot utvikling av skole og fritidsparker, – et læringslandskap i kroppsøving tilrettelagt slik at det også er attraktivt i fritid og helger. Virksomheten er seminar, planlegging av og utvikling og salg av bevegelsesmiljø som stimulerer til  Ekte leik og spontanidrett.

Slide10-Edit

Forsøks- og demonstrasjonsområdet ved Høgskulen i Volda

                     Anleggene bygger på kunnskap om barn helhetlige utvikling gjennom spontan ekte leik, – den genuine leiken.

Prins Daniel2En samfunnsutvikling med stadig mer stillesitting, og negativ helseutvikling, samtidig med tiltakende kunnskap og bevissthet om verdiene spontan bevegelsesleik har for barns helhetlige utvikling, har satt fokus på bevegelsesmiljø både i idretten og i skolen. («Kunnskapsløftet, kroppsøvingsfaget og den spontane bevegelseskulturen.»)

Til ettertanke

data

Bilde 1: Barn har en utømmelig trang etter å være i bevegelse.
Bilde 2: Sitte stille. Tie still. Snakke når du blir spurt. » Det gjør vondt å sitte.» Gutt i 5. klasse. «At inte låta barn røra seg er att trøtta ut dom.» Stina Sandel
Bilde 3; FRIHET? •Tråkk ikke på plenen! •Ballspill forbudt! •Gjennomgang forbudt!  •Hunden vokter inngangen. •Berberis!
Bilde 4: Ved å sette på TV kan en skru av den prosess som gjør barn til mennesker.

Hvorfor legge tilrette for den frie spontane leiken?
Den frie leiken har grunnleggende betydning for barnas helhetlige utvikling, men er som nevnt avhengig av et stimulerende miljø.

Et stimulerende miljø er et artstypisk miljø, et miljø som utfordrer de utviklingsdrivende krefter som er nedfelt i hvert barn. Det er det miljø sansene og hjernen er utformet i og for den livssituasjon som rådde for ca. 150 000 år siden. Som selens form og bevegelsesatferd avspeiler det miljø den lever i, avspeiler menneskets motoriske grunnformer det miljø vår atferd er blitt til i. Hjernens oppgave er å tolke sanseinntrykk på en riktig måte og utforme de riktige bevegelsessvar.

Gjennom en lang utvikling har kapasiteten til nervesystemet vokst hand i hand med omgivelsenes krav til individet. Det er aktivitet drevet av trangen etter stadig nye mestringsopplevelser i et artstypisk miljø som er selve grunnlagsnæring for hjernens utvikling. Menneskets enorme sansemotoriske system, er blitt til gjennom en 150 000 år lang utvikling ved tilpasning til miljø der det overordna har vært overleving. Det optimale miljø for hjernens utvikling er følgelig det miljø atferden er blitt til i. I dag må vi føye til, – eller et substitutt av et slikt miljø.

Kroppsøvingens uterom. Ekte leik i grunnskolen.


Jungelleik. Cahralottenlund skole, Trondheim

Først med Kunnskapsløftet i 2006, (K06), og med bakgrunn i ny kunnskap om spontan bevegelseslæring, kom egenorganisert, spontan leik også på pedagogisk dagsorden. Om motorisk læring heter det:

”Hovudområdet aktivitet i ulike rørslemiljø omfattar utvikling og automatisering av naturlege, grunnleggjande rørsler i ulike aktivitetsmiljø, både inne og ute.”

Denne formuleringen tilkjennegir i forhold til skolens fagplaner, et helt nytt syn på motorisk læring. Det å gi ansvaret for fenomenet spontan (= egen drift) aktivitet til faget kroppsøving, et fag vel forankret i organisert (=drevet av andre) aktivitet, er skjellsettende. Konkret går forståelsen av bevegelseslæring fra at den skjer gjennom å styre atferden gjennom instruksjon og feilretting, til å forstå at motorisk læring skjer gjennom å styre miljøet, – tilrettelegge det miljøet atferden vår er blitt til. Denne nye måten å forstå bevegelseslæring på har det vist seg å ta lang tid å innarbeide. De to tilnærmingene til læring er også så forskjellige at begrunnelsen er forankret i to vidt forskjellige vitenskapssyn, og er innenfor det klassiske skillet mellom natur og kultur.

Se Ekte leik i fagplanene:  /ekte-leik-i-fagplanene/

* Det behavioristiske hevder at all menneskelig atferd er tillært. Innlæringen skjer gjennom instruksjon og feilretting, gjerne etter gitte progresjoner, anvendt på den observerbare eller synlige atferden.

* Det andre, det atferdsbiologiske har evolusjonslære som teoretisk ramme og bygger på erkjennelsen av at menneskets atferd styres av nedarvede biologiske mekanismer, og at vi har fått våre atferdsmønstre og reaksjonsmåter fra serier av dyreforfedre.(«Idrettsutdanning og vitenskapssyn»).

Det nye i faget er at elevene ikke lenger skal instrueres i grunnleggende bevegelser slik M87 foreskrev. Innlæringen og automatisering skal i stedet skje i allsidig stimulerende miljø. Tilsvarende skal voksenorganisert sanse-motorisk trening bort, og erstattes med egenorganisert aktivitet i faglig tilrettelagt bevegelsesmiljø.

Organisert = drevet av andre.                                                            Spontan = egen drift.

klartrer

For elevene er dette stort. Spontan bevegelsesaktivitet skal nå kunne utfoldes både i friminutt og i kroppsøvingstimer, og i tillegg før og etter skoletid. Bak dette for faget radikalt nye, ligger erkjennelsen av at det i vår genetiske arv ligger en kraft til egenutvikling som gitt et faglig tilrettelagt bevegelsesmiljø, et miljø bygget på lovmessighetene i ekte leik, driver det motoriske/sansemotoriske system til utvikling og automatisering. For kroppsøvingslærere som er forankret i synet på at all menneskelig atferd er tillært, er K06 sin klare betoning av bevegelsesmiljøets betydning noe de har vanskeligheter med å forholde seg til. Lærerens rolle i den nye kroppsøving er ikke instruksjon med feilretting, men i stedet tilrettelegge allsidig stimulerende bevegelseslandskap.

Hvorfor må skolegårdene være grå, kjedelige, utfordringsfattige og kjønnsdelte?

”Skolegården er blitt en kamparena.» Kong Harald i nyttårstale 1996.

skolegår

«Det beste i barnehagepedagogikken skal følge seksåringene inn i skolen.» Gudmund Hernes.

Barnehagen er forlatt, brua er brent, og nå er det denne virkeligheten som gjelder.

Vi vet at effekten målt i  helse av spontan egenorganisert aktivitet, er langt større enn den oppnådd gjennom voksenorganisering og instruksjon. Likevel er det lite ut over fotball for de ivrige, paradis- og tau-hopp å se av spontane bevegelsesaktivitet. Videre vet vi at egenaktivisering i miljø tilrettelagt på den ekte leikens premisser er primær læring med livslang effekt. Power Point: Ekte leik  (Anne Idland) Barna må derfor få møte miljø som stimulere til samhandling og hvor elevene opplever mestring og mestringsglede, og der fysiske utfordringer gir mot til å tøye egne grenser for mestring. Se beskrivelse i det følgende.

Kongeveien til motorisk læring/sansemotorisk læring

Hjerneforskning  ved universitetet i Parma (1995) har gitt oss gode grunner til et paradigme skifte i kroppsøving. Det nye, og i læringssammenheng sensasjonelle er oppdagelsen av noen helt spesielle nerveceller i hjernen omtalt som speilnevronsystemet. Speilnevronene har fått navnet sitt fordi de fyrer som om individet speiler et annet individs bevegelser, ikke bare det. Når du f.eks. ser noen smile, vil dine speilnevroner for smilet også fyre, og skaper samtidig en følelse i ditt eget sinn av følelsen assosiert med smilet. Du trenger ikke å tenke på hva den andre personen har til hensikt ved å smile. Du opplever betydningen umiddelbart og uanstrengt.
Speilnevron Gutter ISSpeilnevronene er spesialiserte til å få utført og å forstå andres bevegelser.

Før oppdagelsen av speilnevroner, antok forskere generelt at hjernen vår bruker logiske tankeprosesser til å tolke og forutsi andres handlinger. Nå, derimot, har mange kommet til å tro at vi forstår andre ikke ved å tenke, men ved å føle. For speilnevroner ser ut til å la oss «simulere» ikke bare andres handlinger, men også intensjoner og følelser bak disse handlingene.

Speilnevron forskning, hjelper derfor forskere å nytolke den nevrologiske grunnlaget knyttet til motorisk læring, læring som kommer i stand gjennom sosiale interaksjoner.

I tradisjonell instruksjonslæring slik den finner sted i idrett/kroppsøving, skjer gjennom øvingsbeskrivelser av konkrete øvelser. Vi har til nå tatt det for gitt at det som foregår i hjernen, og at det mellom instruksjon og handling ligger kognitive prosesser. Det gjør det ikke. For hjernen er dette en håpløs måte å gjøre det på. Gjennom evolusjonene har hjernen utviklet seg til å gjøre ting raskest mulig, og den raskeste måten er å aktivere det systemet som handler slik at systemet også oppfatter. Lene Frank i boka: Den femte revolusjon. Mennesket i hjerneforskningens tidsalder, peker på vår kolosale evne til å imitere. Imitering strekker imidlertid ikke til ifølge S. Bråten. Handlingen sier han, er strengt tatt ikke etterligning. Aktiveringen skjer nemlig samtidig med den iakttatte handlingen hos den andre. Hos forsøkspersoner er det utrolig nok registrert at de aktuelle hjerneceller knyttet til en konkret handling, er aktivert før personen bestemmer seg for denne handlingen.

Ser en elev en annen elev kaste en ball vil eleven som ser på automatisk simulere handlingen i sin egen hjerne. Nettverk i hjernen hans hindrer han imidlertid fra å bevege seg mens han simulerer. Den observerende eleven forstår intuitivt handlingen til den andre fordi han i sin hjerne har en mal, et mønster for denne handlingen. Speilnevronene er slik å forstå som helt grunnleggende i menneskets sosiale atferd.

Eksemplet viser med andre ord at aktivitet utført av en person aktiverer baner i hjernen til en annen som om det nesten var iakttakeren sjøl som var utøveren av handlingen som ble iakttatt. Den andre forstår instinktivt hva den første gjør fordi speilmekanismen lar han erfare det i sin egen hjerne. Eksemplet viser at den overensstemmelsen det er mellom de visuelle og de motoriske egenskaper er den helt særegne egenskapen ved speilnevronene, og at mennesket er spesielt godt kablet for å lære bevegelser gjennom imitasjon. Vi er faktisk flinkere til å ape enn hva apene er.

Mennesket speilenevronsystem

  • er langt smartere
  • mer fleksibelt og
  • mer velutviklet enn de funnet hos aper
  • Systemet er spesialisert til
  • å få utført og forstå andres bevegelser
  • å tolke intensjonen, den sosiale meningen og til å tolke andres emosjoner
  • Rizzolatti: ”Vi er fortreffelige sosiale vesener. Vår overleving avhenger av å forstå handlinger, intensjonene de har og andres emosjoner til andre.

Læring gjennom det vi også kan kalle spontansimulering er naturmetoden til motorisk læring og kan med god grunn kalles

Kongeveien til motorisk læring.

Slide36-Edit

Et utfordrende leikemiljø, – en forutsetning for normal bevegelsesutvikling
Ingen dyreart har et større motorisk mangfold enn mennesket. Grunnmotorikken må forstås i perspektiv av en millioner av år lang evolusjon. Denne lange utviklingen har ledet til at motorikken ligger som nervøse strukturer i sentralnervesystemet. De ligger der som muligheter/motoriske predisposisjoner. Overlevingsferdigheter er derfor et annet begrep som nyttes på grunnmotorikken som er;

– transportbevegelser på bakken, krype, gå, løpe, hoppe, rulle, balansere
– transportbevegelser i trær, henge, pendle/slenge, klatre, entre
– bevegelser knyttet til bruk av redskap i grov form, støte, kaste, sparke, slå, gripe, løfte, bære, skyve, dra
– bevegelser knyttet til kommunikasjon, det rytmiske og rituelle gjennom dans, tromming og sang
– bevegelser knyttet til forplantning, religion og kunst, fakter og gester

Overlevingsferdighetene er så viktige at de drives til utvikling. Ferdighetene læres derfor ikke i tradisjonell forståelse av læring slik M87 la opp til. Predisposisjonene aktiveres og teknikkene kommer til uttrykk ved at barn stilles overfor og utfordres i situasjoner hvor det er behov for tekniske løsninger. Dette er de prosessene som dominerer i den genuine, ekte leiken. At barn får leve ut sitt liv i ekte leik er derfor grunnleggende viktig, og er en like ufravikelig del av et barns utvikling som melketennene er det.

De grunnleggende kravene for at ekte leik skal finne sted er en tilrettelegging i

– bredde – at miljøet skal gi et stort mangfold av utfordringer til den allsidighet grunnmotorikken representerer, og i
– dybde – at det skal være mye i miljøet som er så enkelt at alle mestrer det, men enda viktigere, at det er mye barna enda ikke mestrer, enda ikke tørr.
– mangfold – at miljøet er så mangfoldig og rikt at barna slipper å vente eller kjempe for å få lov til å leike.
– interaksjon/samhandling – at miljøet stimulerer hoveddrivkreftene i leiken, – de sosiale.

Totalt sett vil et slikt miljø stimulere det

– aktivitetsdrivende.
– kontaktskapende, barn må kunne velge hvem de vil være sammen med, og kunne finne på mange ting sammen.
– søkende, barna må kunne prøve seg på det ukjente både i det sosiale og det fysiske miljøet.
– utforskende, barna må stadig kunne oppsøke det samme og de samme. På den måten lærer de mer om seg selv, om andre og om miljøet. 
– eksperimenterende, barna må få mulighet til å endre forhold ved miljøet. De må gis rom for sin oppfinnsomhet og sine drivkrefter ut fra forskjellige forutsetninger
– grensesprengende, barna må gis rike muligheter til å oppleve gleden ved å flytte grenser for personlig mestring.

Ekte leik og helse.
 Forskning sett i et helseperspektiv, dokumenterer at barns aktivitet i ekte leik er markert større enn helseeffekten oppnådd i gymtimer eller annen voksenorganisert trening.En rekke forskere på området uttrykker derfor klart at den beste strategien for å fremme barns fysiske aktivitet er å legge til rette for den naturlige bevegelsesleiken.

«Spontanidrett gir best helseeffekt.»

«Brev til Helsedirektøren.»

Effektiv trening rettet mot helse, – «helse i hver svettedråpe», er å se på som en forbruksvare. Utholdenhet og også styrke er kvaliteter som hele tiden må holdes ved like. Teknikker/ferdigheter derimot, er kapitalvare. De minnespor som dannes i hjernen hos barna i spontanleik og spontanidrett er varige.
Forutsetningen for livslang allsidig bevegelseslæring er imidlertid klar. Miljøet må være tilrettelagt etter lovmessighetene i ekte leik.

 

Ved åpningen av Tarzanjungelen i Kvam fritidspark, Molde, er også Kjetil Håve, rådgiver i fysisk aktivitet, Møre og Romsdals fylkeskommune uttrykte inspirerende.
«Alle typer anlegg som åpner for ny og utradisjonell aktivitet blir høgt prioritert.

1. Anleggene er bra for utviklingen av motorikk og kjernestyrke.

2. Sosiologisk bra fordi de ikke representerer noe hinder. Anlegg er åpent der bruken ikke styres etter ferdigheter….

3. Barn i dag der veldig voksenstyrt og organisert. Anlegg som de på Kvam gir barn og unge en friplass, et sted der de kan lage reglene sjøl.

Håve blir videre referert på at Tarzanjungelen får flere barn i aktivitet enn år man bare har tradisjonelle ballflater å tilby.

Skolen som livslomme i lokalmiljøet.
Mer og mer av barnas tid er blitt knyttet til skolen. Ved siden av SFO, åpen fra kl. 0700 til skolestart og fra skoleslutt til kl. 1700, har mange elever sine fritidsaktiviteter ved skolen. For å fylle de små pustehullene der barna eier sin egen tid for selvbestemt aktivitet burde de grå, kjedelige og utfordringsfattige skolegårdene for lenge siden vært forvandlet til uimotståelige bevegelseseldorado. Regjeringen har nå gjennom stortingsmeldinger og fagplaner gitt idretten og skolen klare føringer på at det skal utvikles bevegelsesmiljø for egenorganisert aktivitet gjennom ekte leik og spontanidrett. I tillegg gis det midler til å iverksette tiltak innsiktet mot allsidig stimulerende skolegårder. Dermed kan både kroppsøvingstimer, friminutt og SFO-tid bli attraktive «pustehull» i en gjennomorganisert hverdag. Hovedansvaret ligger sjølsagt på skolen der FAU har en avgjørende rolle. I Reform 97 ble det gjort klart at foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen, og at skolen skal bistå foreldrene i barnas utvikling. I realisering av nærmiljøanlegg og spillemidlenes innsikting ligger det klare forventninger om innsats gjennom dugnader. Rammebetingelsene fra departementet er slik at foreldrene i samarbeid med skolen og kommunen kan gjøre skolegården til livslommer i lokalmiljøene, og gjennom det yte en innsats både for egne og andres barns helse og motoriske utvikling. Det skjer i dagens situasjon best ved at barna får arenaer som muliggjør at det kan leve ut sin egen kultur.
Det er på bakgrunn av det overforstående og erfaringskunnskapen om hvor avgjørende et allsidig utfordrende bevegelsesmiljø har for at barn skal kunne leve ut sin egen kultur Leikforum sin virksomhet må sees. (Se heftet Ekte leik og spontanidrett. )

«Fritidsløse barn lider av stress.» Prof. Hilcken Sommershild.

Naturlig/Ekte leik  — Idrett.   

Ja takk, begge deler, men når det gjelder framtiden, gir vi  barna/eleven et valg?

asdasd

1. Bevegelsesleik er SPONTAN SAMHANDLING

– springer ut fra barna sjøl,
– diskuterer
– organiserer
– bestemmer sjøl gjennom regler

2. Bevegelsesleik er avhengig av MILJØ!

Det må tilfredsstille

– det aktivitetsdrivende
– det søkende
– det utforskende
– det eksperimenterende
– det grensesprengende

Bevegelsesleik skjer på barnas premisser!

Les mer: www.hivolda.no/ekteleik

Til toppen av siden