Debatt

Kampen for skoleidrettsplassen og kampen mot leikeplassindustrien.

Et historisk tilbakeblikk

I 1980 arrangerte Kroppsøvingsavdelingen i Norsk Lærerskolelag i samarbeid med Statens lærerkurs, Norges Idrettshøgskole, Landsrådet for fysisk fostring i skolen og Forbruker og administrasjonsdepartementet et seks dagers kurs over temaet BARN – LEIK – LEIKEMILJØ. Kroppsøvingsavdelingen ved daværende Volda Lærarskule ledet seminaret som ble avholdt ved Alexandra hotell, Loen. Leikeredskapsbransjen var godt representert på dette Loen-seminaret. Med det fokus seminaret umiddelbart satte på motorikk, og det rike tilbudet på «sittelekeplasser» ble skillelinjene raskt klare. Den konflikten som oppsto kom til å prege utviklingsarbeidet på dette feltet fram til i dag. Førsteamanuensis Helge Jensen, Høgskolen i Bergen (HiB), førsteamanuensis Ellen Beate Hansen Sandseter, Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH), og førsteamanuensis Asbjørn Flemmen Høgskulen i Volda (HiV), har gjennom artikler og seminar i mange år måttet bruke mye energi på å forsvare det vi har gjort mot en sterk gruppe innen leikeredskapsindustrien.

Sikkerhetsinspeksjon, – en ny lukrativ bransje blir til.

«Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr» kom i 1996. Med sin grunnleggende og lett forståelige form, rettet den oppmerksomheten mot barnas leikemiljø og er et nyttig og viktig redskap. Måten forskriften ble praktisert på førte imidlertid til en rasering av leikeplasser i Norge. Selvlærte sikkerhetsinspektører, selvlærte i den forstand at det var leikeredskapsprodusentene som sto for opplæringen, reiste rundt og tilbød sine tjenester. SikkerhetsforskriftAvviksrapporter de leverte, skapte tilsikta både usikkerhet og frykt hos kommuneansatte. Bak rapportene, lå nemlig muligheten til ekstrainntekt. Inspektørene fikk provisjon ved salg. Dess mer som kunne defineres som farlig og bli destruert, dess flere leikeapparat kunne produsenten selge. I Arendal ble for eksempel apparatene på 128 av 130 leikeplasser fjernet. Kommunen hadde imidlertid ikke penger. Dermed uteble ekstrafortjenesten. Den uheldige koblingen mellom salg og kontroll av leikeapparater gjorde førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, Helge Jensen oppmerksom på allerede i 1998 uten at myndighetene reagerte. («Sikkerhet(-hysteriet) på lekeplasser» Del I & II. Helge Jensen. Kronikker i Norsk førskolelærerblad nr. 20 & 21 – 1998.)

Neste trekk kom fra Norsk lekeplassforum (NLF), organisasjonen for produsenter og selgere. NLF startet med organisert utdanning av leikeplassinspektører. Sentralt i kurset og for å gi kurstilbudet status, er det som pensum lagt inn en rekke veiledende europeiske standarder og normer innsiktet mot produksjonsleddet av standard leikeplassutstyr; husker, sklier, klatrehus, mm. (NS-EN 1176- 1-11). Alt som ikke harmonerte med standardene, ble beordret revet. Reaksjonene uteble ikke. I 2004 brøt Norges Velforbund (NV) (da med 8.500 velforeninger og lag i Norge) samarbeidet med NLF. Velforbundet nektet å godkjenne inspektører fra NLF. Grunnen var de tette bånd mellom salg og kontroll.

Untitled-11

Oppigarden barnehage, Volda. «Ser du meg?» Foto: Dagny Rafteseth Wangen

Generelt om skader i utfordrende bevegelsemilø, Tarzanjungel, Apejuingel og Turnbasseng

At det skjer uhell og at noen skader seg er nødvendigvis en del av den pris vi må akseptere for det som barna til gjengjeld oppnår gjennom leik og idrett. Vi aksepterer uten å blunke at det kan være uhell forbundet med utøvelse av idrett. Risikoen for skader er her langt, langt større enn på arenaer for bevegelsesleik. I Folkehelsas skaderegister 2000, er det estimert 22 800 skader blant barn i alderen 7 – 17 år. Rulleskøyter og brett skårer høgt. Tilsvarende skårer hopp i trampoline høgt, og skadene her er tildels alvorlige nakkeskader. Allikevel synes vi at sport og idrett er sunt og fornuftig. Tatt i betraktning bevegelsesleikens helt grunnleggende betydning for barns utvikling, burde det være tilsvarende viktig å akseptere denne frie bevegelsesleiken som sunn og fornuftig.

Medregnet anlegg som er under bygging, var det i 2007, 22 jungler, tre av disse i Sverige. Et større antall anlegg har vært i bruk i 10 år, ja opp til 22 år. Alle som har anlegg er blitt kontaktet vedrørende skader, og alle rapporterer om at det ikke er registrert alvorlige skader med barn og unge. Samtidig melder skoler og barnehager om meget høy bruksfrekvens både i og utenom skoletid/barnehagetid. De mest alvorlige uhell det er gitt tilbakemelding om, er ett armbrudd, og brest i en arm. I tillegg er det registrert en forstuvning av ei hand. Armbruddet skjedde ved Skudeneshavn skole, en skole med tre ulike jungler. Tarzanjungel har skolen hatt i ni år. Barnet som pådro seg brist i en arm gikk i Oppigarden, sjukehusbarnehagen i Volda. Den har et allsidig bevegelsesmiljø med 29 slengtau. Taua går i forskjellige retninger og varierer med festepunkt fra 5,2m til 10,2m over bakken. Ellers rapporterer rektor ved Øyra barneskole i Volda at de generelt sett, har langt flere skader på asfalten enn i Tarzanjungelen, og rektor ved Kjeldås skole, Sande kommune sier at ” Det har vært overraskende få skader i dette apparatet. ” Varhaug skole i Hå kommune, har et miljø med 42 tau. På to år har de hatt to lettere hjernerystelser forårsaket av kollisjon. Begge elevene var på skolen dagen etter. I begge tilfellene skjedde kollisjonen med en medelev i en leiksituasjon, en situasjon med kalkulert risiko. På plenen ved siden junglene ligger seks store ”rundsteiner”. Rektor rapporterer at de har flere uhell i det lille steinmiljøet enn i det store Tarzanmiljøet. Rapportene om mindre skader i dette miljøet enn ellers, kan tyde på at miljøet oppfattes så utfordrende og spennende at det påkaller hos elevene en spesiell årvåkenhet.

Se A-magasinet 20.nov. 2014: Tre forskere om Polstret barndom.

Det Norske Veritas som garantist.

Det hadde nok ulmet en stund for omtrent samtidig som Norges Velforbund kom med sin klare melding, tok NLF kontakt med Det Norske Veritas (DNV) med spørsmål om de kunne sertifisere deres leikeplassinspektører, noe DNV tok på seg. Med DNV på laget oppnådde leikeredskapsbransjen to ting. Merkevarenavnet DNV ga meget høg status og like viktig, – inspektørene oppnådde umiddelbart anonymitet i forhold til tilknytning til produksjon og salg. Men det var fremdeles NLF som sto for undervisningen! Med sine Veritas-sertifikat ble inspektørene av menigmann raskt ansett for nærmest å gi statlig godkjenning av barnas leikemiljø.

Den respekt og autoritet de profesjonelt utforma rapportene oppnådde, signerte ofte med nummer på Veritas-sertifikat, resulterte i sikkerhetshysteri med rasering av leikeapparat og stengte anlegg. I tillegg til Arendal nevnt ovenfor, meldte avisa Nordlys om «Ribba lekeplasser. 70 prosent av lekeplassene i Tromsø kommune mangler lekeapparater.»

Verst tenkelig-scenario 1

Ved Jåtten skole Stavanger (2004), førte rapport av «verst-tenkelig-scenario»-type til at jungelen med seks bærende kraft stolper av samme typer som Storjungelen v/Skudeneshavn skole, som fikk millenniums prisen, Rolf Hofmos pris som beste idrettspark, – umiddelbart ble sagd ned. En innleid Veritas-sertifisert lekeplasskontrollør fant med referanse til veiledende standarder for produksjon av lekeredskap, at jungelen var en fare for liv og helse.

Verken Vik-Ørsta, – dimensjonering og produksjon, eller Leikforum as. – leverandør, ble kjent med rapporten før vandaliseringen var et faktum. Aksjonen mot Tarzanjungelen var åpenbart vel planlagt. Den innleide sikkerhetsinspektør som satt i ledelsen for organisasjonen (NLF), hadde eget firma som solgte leikeredskap og var av de aller mest betrodde i NLF. At slik «vandalisering» på et bevisst feil grunnlag vurdere kunne skje, er bare tragisk, og burde ha fått et etterspill. Oppslagene om de livsfarlige junglene spredde seg raskt.

Idrettsparker er ikke redskapsleikeplasser

  1. Tarzanjungler er spillemiddelberettigede idrettsanlegg innen gruppen turnaktiviteter.
  2. Å klassifisere mot bedre vitende, jungler med 28 turnstiger i 8m lange lianer, som et leikeapparat har én grunn, nemlig at den Veritas-sertifiserte inspektøren skulle kunne skrive en sikkerhetsrapport med punktvis referanse til konkrete avvik nedfelt i NS-EN-standardene.
  3. Om gyldigheten til standardene står i klartekst at den skal kun anvendes på de apparat og installasjoner som er behandlet i standarden, (NE-EN-1).

Jåtten-rapporten var åpenbart laget for å skape engstelse og frykt og virkningen uteble ikke. Etter kort tid var jungelen erstattet med nytt leikeapparat. Avisa Strandbuen kom ut med denne overskriften «Farleg tarzanjungel». Prosjektleder for Tarzanjungel ved tre skoler i Hjelmeland hadde fått bekreftet at Tarzanjungelen var revet av sikkerhetsgrunner og at jungler er blitt demonterte flere steder. Det startet med at en potensiell utbygger hadde sendt en bekymrings-mail til kommunen der det sto at «dei ikkje ville levera noko anbod, sidan tarzanjunglane vart demonterte fleire stader i desse dagar.» Journalisten hadde så snakket med Jåtten skole i Stavanger og Trones skole i Sandnes, og skriver dette:

«Begge hadde fjerna tarzanjunglande sine. Dei vurderte slengtaua var utrygge, og alle tau, master og sjakler fulgte strenge dokumentasjonskrav på vedlikehald.» Prosjektlederen rådde derfor kommunestyret til å avslutte prosjektet, og heller se på andre typer leikeområder for skolene. Å sette strek for prosjektene ville imidlertid ikke rådmannen ta på administrasjonens kappe. Han ville ha et politisk vedtak, og ville legge fram en egen sak om prosjekta til det etterfølgende møte i formannskapet. Til dette møtet ble jeg invitert for å legge fram mitt syn på det som var kommet fram. Der la jeg fram produktblad for riggutstyr, opphengsbøyler med sjakler, tauverk og stiger. Vedrørende problemene jeg over lang tid hadde hatt med sikkerhets-inspektørene, viste jeg to sentrale testmaler de bruker slik at medlemmene i formannskapet selv kunne se det urimelige i rapportene de leverer. Det nye og annerledes med tilfellet Hjelmeland var negativ omtale og informasjon som var direkte feil. Trones skole med den største og fineste Tarzanjungel som er bygget, omtalt i Strandbuen som én av junglene som allerede var demontert, mottok spørsmålet om demontering med overraskelse og sa at problemstillingen var helt uaktuell. Hadde det ikke vært for at rådmannen ønsket et politisk vedtak hadde jeg ikke fått korrigert all feilinformasjon, og arbeidet med de tre Tarzanjunglene ville ha stoppet. I dag har både Hjelmeland, Årdal og Fister skoler fått Tarzanjungler.

Opplysningen i avisen var ren desinformasjon, men effekten for NLF og leikeredskapsbransjen ble som tilsiktet, nemlig å hindre andre aktører i å komme inn på deres marked. På nettet lå referat fra møter ved skoler som var i prosessen med å gjennomføre kroppsøvingsfaglig gjennomtenkte planer som åpnet for å omskape ‘asfaltørkener’ til bevegelseseldorado, men som skolene nå besluttet å skrinlegge. Det åpnet for fortsatt møblering av skolegårder med tradisjonell leikeapparatur.

Et eventuelt etterspill med klage på Jåtten-rapporten ble umulig. Hverken Bymiljø og Utvikling (BMU) v/ Park og Idrett i Stavanger kommune eller inspektøren som skrev rapporten har svart på min anmodning om å få tilsendt rapporten.

Jåtten-aksjonens bakteppe.

Tarzanjungelen ved Jåtten skole var nemlig identisk med jungelen ved Skudeneshavn skole, skolen som er tildelt flere priser, fått omfattende medieomtale blant annet med reportasje i The Guardian og The Scotsman, og er besøkt av flere tusen, enkeltpersoner og i grupper. Den gjeveste prisen er Rolf Hofmo-prisen som beste idrettsanlegg år 2000.

I tale som Hans B. Skaset, daværende ekspedisjonssjef i Kulturdepartementet,  holdt, trakk han fram at «den sterke strukturelle utvikling og differensiering som har skjedd innenfor idrettsbildet, og som på mange måter tvinger overende lekeområdene som er selve fundamentet for inngangen til et idrettsliv.»

Skaset Skaset ønsket videre å «markere sterkt viktigheten av at dette anlegget blir kjent  og at de som har båret det frem, blir kjent og får spredd sine ideer videre.»

Oppmerksomheten om bevegelseseldorado i skolegården som et pedagogisk faglig begrunnet alternativ til de tradisjonelle ‘sitteleikeplassene’ måtte leikeredskapsprodusentene få stoppet. Det har bransjen gjennom sine lekeplassinspektører i stor grad oppnådd gjennom å spre frykt og engstelse.

Av andre skoler med samme rigg-system som Jåtten skole, kan nevnes Charlottenlund skole, Trondheim og forsøks- og demonstrasjonsområdet ved Høgskulen i Volda. Begge har fungert i mange, mange år, med høy bruksfrekvens, uten problemer eller alvorlige skader og til stor tilfredsstillelse for barn og foreldre.

Verst tenkelig-scenario 2 – Øreåsen skole.

Tarzanjungel ved Øreåsen skole, Rygge, ble stengt (2006) etter at en lekeplassinspektør hadde overrakt til kommunen en rapport som viste 15 avvik. Hvert avvik var med referanse til punkter og underpunkter fra de 11 standardene som inngår i NS-EN. I kategori A. Fare for død, 2 tilfeller, i kategori B. Fare for alvorlig helseskade, 6. Og i kategorien C. Fare for mindre helseskader. 5 tilfeller. Den dramatiske rapporten fikk brei omtale i Moss avis, kom som innslag på TV-‘Norge i dag’, og i et fargerikt oppslag i VG. Aksjonen mot Øreåsen skole-og fritidspark lignet aksjonen mot Jåtten, bortsett fra at ved Øreåsen ble rapporten gjort tilgjengelig. Intensjonen om å skape frykt, og dermed påvirke andre skoler til ikke å realisere sine planer for Skole og fritidspark, syntes klar. Brudd på gyldigheten til anvendte standarder og klare brudd på retningslinjer nedfelt i Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr var virkemidlene.

Rammebetingelsene for bruken av de 11 NS EN standardene er disse:

  • «Standardene er basert på testmetoder utelukkende i forhold til de produkter som er beskrevet…» og at
  • «utstyr som har risikoaspekter som ikke er inkludert i anerkjente normer, må vurderes særskilt.» og til sist at man
  • «som hovedregel ikke plukker deler fra forskjellige særstandarder …».

Lekeplassinspektøren som kanskje ikke hadde sett en Tarzanjungel før, hadde åpenbart et problem. Hans forutsetning for sikkerhetsklarering var de konkrete standardene NS-EN 1176 1-11 han var utdannet for å bruke, og som medlemskap i NLF forpliktet  til å bruke.

Misbruk av NS-EN-standardene

Parodi 1. Tarzanjungel sikkerhetsvurdert som huskestativ!!

Miljø for turnaktiviteter med ringer og stiger, er ikke behandlet i noen av de NE-EN-standardene leikeplassinspektørene er sertifiserte for. Det problemet løste leikeplassinspektøren ubegripelig nok ved å omdefinere turnstigene, – noe å henge/slenge seg i, til husker, – noe å sitte i. Dermed brukte han standarden for huskestativ med klare krav om riktige sikkerhetssoner. Ut fra vinkler og mål i cm var det i jungelen overlapping av sikkerhetssoner oppført i rapporten som stor risiko for kollisjonsskader i risiko-kategori B. Alvorlig helseskade. Med krav om FRITT BEVEGELSESROM må avstanden mellom lianene økes fordi sikkerhetssonene overlapper hverandre. Krav om fritt bevegelsesrom gjelder også avstanden mellom «huskestativene». Tre av mastene med travers må graves opp og flyttes 5,5m fra hverandre. Jeg viser videre hvilken mangel på innsikt inspektøren har i det han vurderer, og hvilket overtramp han gjør ved å levere slike rapporter.

Parodi 2. Dekktårn sikkerhetsvurdert som rampe,TarzVest.HVOdekktårn

Dekktårn i jungelen, landingsstasjoner knyttet til pendling, måtte for å kunne anvende NE-EN standarden, omdefineres til rampe. Det er så meningsløst at det er vanskelig å skrive om det. Men referansen er klar: NS-EN 1176-1.4.2.4.4, tilsier at det på disse ‘dekk-rampene’ skal være 70 cm høye rekkverk!

Ellers må dekkbalanser fjernes fordi barna kan skade beina sine ved å kollidere med dekkene.

Parodi 3. Bevegelige åpninger behandles som fast dimensjonerte åpninger.

Fast dimensjonerte åpninger refererer seg til installasjoner der det kan være kritiske åpninger mellom bord f.eks. på plattformrekkverk og rekkverk på ramper. Barna skal under leik ikke kunne smyge seg for eksempel under nederste bordet på ei plattform, og dermed risikere å bli hengende igjen etter hodet. Derfor slår Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr fast at «Fast dimensjonerte åpninger mellom 9cmStige Oppig3 og 23cm skal derfor ikke forekomme.» Også her tillater inspektøren seg misbruk av NS-EN standarden. Han anvender nemlig prøve-malen sin for fast    dimensjonerte åpninger også på bevegelige åpninger. Turnringer og turnstiger, klassiske apparat som har vært i bruk i Sikkerhet Prøvemalmer enn 150 år uten at noen er blir hengt, plasseres i kategori A. Fare for død. Det tragiske i dette er at skremsler av denne typen må bli tatt på alvor. Først ut var Føyland Skule, Kverneland (2005) som etter bekymringsmelding satte fokus på stigene. Stige ble sammen med en redegjørelse av meg, sendt til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). DSB gjør i sitt svar en klar distinksjon mellom fast dimensjonerte åpninger og bevegelige åpninger. Det betyr at DSB finner at inspektøren bruker standarden feil. DSB skriver at de finner min «risikovurdering av åpningene i taustigen som tilstrekkelig», og konkluderer med at «taustigen ikke faller inn under forskriftens §6 om fast dimensjonerte åpninger»,  paragrafen inspektørene refererer til.

Inspektøren bak Øreåsen-rapporten og tilsvarende kollegaen bak Jåtten-rapporten satt begge i ledelsen i NLF. De var følgelig vel kjent med hva DSB, vårt høyeste organ for sikkerhet, hadde uttalt. Likevel fortsetter inspektørkorpset å skape frykt gjennom sine «verst-tenkelig-scenario»-rapporter. Tarzanjungelen ved Øreåsen skole ble imidlertid umiddelbart gjenåpnet etter at skolen og de ansvarlige i kommunen, fikk informasjon om DSB sin risikovurdering.

Verst tenkelig-scenario 3. Figgjo skole, Sandnes.

Ikke like bra gikk det ved Figgjo skole, Sandnes (2008). Ut fra min helhetsplan Figgjo skole og fritidspark, valgte skolen først å bygge Tarzanjungel. FAU valgte ei Ute-gruppe, og det jeg skriver i det følgende, bygger i sin helhet på møtereferat som ligger på nettet. Den meget dyktige Ute-gruppa, var tidlig i kontakt med kommunen der konklusjonen var: «Kommunen synes det er en god ide med Tarzan-jungel på Figgjo skole og ønsker å hjelpe oss med dette.» I prosessen videre kom et nytt møte med Sandnes kommune, denne gangen om erfaringene med Tarzanjungelen ved Trones skole. Konklusjonen ble å avslutte videre arbeid med en Figgjo-jungel. Begrunnelsene var disse:

  1. Driftsutgifter på Tarzan-jungelen på Trones oppgis fra kommune å være ca. kr. 75.000, pr. år.
  2. Dette fordi Tarzan-jungelen ikke er sertifisert på forhånd og
  3. krever årlige kontroller av dyre selskaper.
  4. Kommunen råder til å vurdere andre løsninger enn Tarzan-jungel p.g.a. at flere anlegg nå er stengt p.g.a. økonomi/sikkerhet.

Punkt for punkt er dette feil. Desinformasjonen er så alvorlig at jeg har problem med å forstå at Sandens kommune kunne stå for den. Argumentene sto imidlertid til troende i Ute-gruppa ved Figgjo skole. De fant ingen av opplysningene så urimelige at de tok en telefon til meg. Om det hadde skjedd hadde jeg returnert brev med følgende:

Vedr. 1: Kr. 75.000 i årlige driftsutgifter på Tarzanjungelen fra 2001 – 2009.

Som den første i landet bygget i stål, og til nå den eneste med 9m master, markerte Trones-jungelen et markert skritt framover i mitt utviklingsarbeid ved Høgskulen i Volda. I perioden fram til Ute-gruppa for ‘Figgjo-Tarzan’ hadde møte med Sandnes kommune, var det på 8 år skiftet 42 stk. slengstiger og 15 stk. slengtau/lianer. Sum kostnad: Kr 5.725 pr. år. I tillegg kommer arbeidsutgiftene, en jobb som for stigene er å ta ut og sette inn en bolt. For skifte av lianene kommer i tillegg leie av lift én gang i løpet av 8 år.* Ikke alt var perfekt i 2001. Ett konkret tiltak ut fra erfaringene med Trones-jungelen, ble montering av én svivel i overgang stige – liane, og én i overgangen liane – kjetting i toppen. Den vrispenning kombiwiren (med 7 stålkorder) ble utsatt for når elevene snurret rundt og rundt og samtidig tvinnet lianene om hverandre, var den belastning stålkordene ikke tålte. De to svivlene løste problemet. Trones-jungelen er usedvanlig mye brukt. Hadde det vært foretatt en ‘cost- benefit’ analyse i forhold til barns utvikling av motorikk og helse, hadde dette anlegget kommet sterkt ut.

* Undertegnede sammen med lederen av vaktmesterkorpset i Volda kommune,  gjennomførte 23.08.13, årskontroll på et langt mer komplisert anlegg enn Trones-jungelen er. Kontroll av 61 punkter med lift, og 30 fra bakken ble gjennomført på 5 timer. I den tiden inngikk utskifting både av slitte element og justeringer for bedring av leikfunksjon.

Vedr. 2: Sertifisering av Tarzanjungel

Med referanse til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) kan det slås fast at det i Norge ikke finnes godkjenningsordninger verken av leikeplassutstyr eller spontanidrettsanlegg. Når manglende sertifisering framføres som argument og advarsel, er utsagnet lett å spore tilbake til leikeplassinspektørene i Norsk Lekeplassforum. Sertifisering av leikeapparat er et salgsfremmende tiltak leikeredskapsprodusentene selv har tatt initiativ til. Tiltaket ble så effektivt markedsført at til og med sikkerhetsansvarlig i kommunene feilaktig oppfattet sertifisering som et offentlig tilbud om godkjenning. Denne oppfatningen ble forsterket da bransjen utvidet tilbudet til også å gjelde sertifisering av barnehager. For rigger og anna utstyr i spontanidrettsanlegg ligger sikkerheten i at de, som Tarzanjungel, er bygget etter gjeldende beregningsstandard NS-EN-40-3-1.

Vedr. 3: Årlige kontroller av dyre selskaper.

Erfaring med dyre selskaper ved årskontroll har Sandnes kommune nok fra helt andre anlegg enn Tarzanjungelen ved Trones skole. Ved et tilfeldig Trones-besøk i 2009, oppdaget jeg til min overraskelse og bekymring at jungelen i løpet av 8 år enda ikke hadde hatt årskontroll. Det er brudd på internkontroll-loven. Dette tok jeg umiddelbart opp med kommunen, og tilbød samtidig mot dekning av reiseutgifter, å gjennomføre en kontroll etter det Internkontrollskjema som fulgte planen for Trones skole og fritidspark. Jeg gjorde samtidig oppmerksom på at kontrollen er så enkel å gjennomføre at kommunens tilsette både kunne og burde utføre den.

Tilbudet ble akseptert. Sammen med vaktmesterkorpset ble Internkontrollskjemaet gjennomgått og kontrollen gjennomført. En blir bare trist ved tanken på hvilke konsekvenser denne type feilinformasjon gir.

Vedr. 4: «pga. at flere anlegg nå er stengt pga. økonomi/sikkerhet.»

Det eneste anlegget som er stengt/demontert er Jåtten-jungelen. Når det gjelder økonomi med referanse til Trones-jungelen viser jeg til redegjørelsen i pkt. 1 ovenfor med påvist grov desinformasjon. Når det gjelder sikkerhet framstår det misbruket av Sikkerhetsforskrift og internasjonale standarder som ‘Veritas-inspektørene’ har brukt som uredelig. Inspektørene har imidlertid ikke fått gjennomslag for ett eneste punkt av det det utall av risiko-momenter med «Fare for død» som de har avmerket i Apejungler, Tarzanjungler og Turnbasseng. De har derimot oppnådd å spre frykt, og med det skremt skoler og foreldre fra å tilrettelegge framtidens uterom i kroppsøving.

Verst tenkelige scenario 4, Nordbyen skole, Molde

Aksjonen fortsetter og sikkerhetshysteriet sprer seg. Forvaltningene rundt i kommunene som sitter med ansvar for leikeplasser blir pålagt å dokumentere sikkerhet. I Molde fikk firmaet Lekeplasskontrollen as oppdraget å sikkerhetsklarere tre anlegg ved Nordbyen skole, en Tarzanjungel, en Apejungel og et Turnbasseng. I tillegg et Turnbasseng ved Kvam skole, (2009). Avviksrapporten av «verst tenkelige scenario» -typen var profesjonelt utforma. Den var på 35 sider, med en tilleggs-rapport på 9 sider. Den kunne skremme noen og enhver. Konklusjonene på framsiden viste til totalt 108 avvik, der 48 tilfeller var risiko i kategori A. ”Fare for død”, og 32 i kategori B. Alvorlig helseskade.

Nordbyen Stengt

Se Helge Jensen: Lekeplass-Sikkerhet og Lekeplass-inspektører.

turn

Skrekkrapporten førte til at alt ble umiddelbart stengt. Noe ble demontert og ellers ble det satt opp høye stålgjerder for å holde elevene borte fra «dødsfellen». Påstandene var så alvorlige at Molde Eiendom KF satte en advokat på saka, ei sak som varte i ¾ år. Kortversjonen på historien er at konflikten dreide seg om to representerte «Fare for død» apparat som dokumentert har vært i bruk i Norge i mer enn 150 år.

Jeg fikk kjennskap til saka gjennom en ubehagelig telefonsamtale fra en meget oppbrakt advokat. Hun var opprørt over at det var jeg som sto bak disse apparatene som nå var dokumentert å være livsfarlige. Min kunnskap og erfaring med leikeplassinspektører og deres organisasjon Norsk Lekeplassforum var det ikke rom for i samtalen. Jeg prøvde så langt det var mulig å få gehør for,

  • at anleggene i Nordbyen er klassifiserte som idrettsanlegg og er bygget etter gjeldende beregningsstandard NS EN-40-3-1. Denne standarden inngår ikke i Veritas-sertifikatet til leikeplassinspektører. Han er følgelig ikke kvalifisert til å gjennomføre sikkerhetstest.
  • at inspektøren vurderte anleggene som leikeapparat for dermed å kunne bruke NS EN 1176 -1177: Lekeplassutsyr og underlag.
  • at inspektøren bryter med tjenestebeskrivelsen til NLF-inspektører, første punkt: ”Lekeplassinspektøren skal ikke påta seg oppdrag han/hun mangler kompetanse til å utføre.”
  • at det i et annet punkt står: ”Lekeplassinspektøren kan ikke påta seg oppdrag hvor interesser kan komme i konflikt med krav om uavhengighet og objektivitet”.
  • at inspektørene i tillegg til inspeksjon også er selgere av leikeapparat. Inspektøren bak Jåtten-rapporten var salgssjef i Haags.
  • at standardene NS-EN 1176 og 1177 gjelder leikeredskap, og er som det står, «basert på testmetoder utelukkende i forhold til de produkter som er beskrevet»
  • at inspektøren bryter med standardens ord, og jukser grovt ved å omdefinere sentrale element til å passe konkrete punkter i standardene.
    • Lianene omdefineres til «slengdisser». Junglene blir dermed huskestativ, og inspektøren kan trekke fram NS EN 1176-2. Husker.
    • Landingsstasjoner/dekktårn blir omdefinert til ramper med referanse til NS EN 1176-1.4.2.4.4.
    •  Mellomrom på leikeplassutstyr der barn kan bli hengende fast og bli kvalt er kritisk. Fast dimensjonerte åpninger mellom 13 – 23 cm skal ikke forekomme. Jfr. Lekeplassforskriften §6/NS EN 1176 1.4.2.8.1.2. Turnringer og turnstiger som er bevegelige åpninger, vurderer inspektøren som faste åpninger, og kommer dermed opp i 64 tilfeller; Fare for død.
    • Kommunene villedes ved å underslå at standardene kun er veiledende og i stedet hevde at «Norsk lov krever…» at det som står i NS EN skal være tilfredsstilt.

Sikkerhet 3

Selv om det knapt kan tenkes større kontrast mellom to konkrete aktivitetsmiljø, var det ikke rom for fornuft. Den håpløse oppgaven å dokumentere med referanse til forskrift og standarder, at junglene var jungler, ikke huskestativ var dermed i gang. Advokaten holdt på konklusjonene i rapporten, de var jo «lovbestemte». Min oppgave var følgelig punkt for punkt å dokumentere med referanse til forskrift og standarder, de mange brudd innenfor ovenfornevnte punkter som lå i rapporten fra Lekeplasskontollen. Alle mine innspill ble avvist. Om turnstigen skriver imidlertid Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB,

  1. at stigen skal vurderes etter forskriften vedrørende risikoaspekter som ikke er inkludert i anerkjente normer, og videre
  2. at ”Prøvemalene passer ikke åpningen i taustigen, og taustigen antas ikke under forventet og beregnet bruk å medføre fare for helseskade.”

Dette svaret avviste advokaten med at DSB ikke hadde nok kunnskap!

Sakens kjerne i denne meningsløse konflikten er hvorvidt skoleidrettsplassen og rom for utendørs kroppsøving omtalt i flere innstillinger siden 1957, og som i mange år har vært et forsømt område, skal kunne brukes til det den er tiltenkt, et miljø for spontan bevegelsesaktivitet. Jungelanlegg og Turnbasseng er uteanlegg for kroppsøving bygget på kjente elementer i idretten, pedagogisk tilrettelagt for å stimulere til spontan bevegelsesutfoldelse. Anleggene føyer seg inn i sentralt utviklingsarbeid ved høgskolene i Trondheim, Bergen, Vestfold og Volda. Felles for alle er nettopp å utvikle alternativ til de utfordringsfattige utemiljøene møblert med leikeredskap. Jfr. «Sikkerhetsklarering av sitteleikeplasser.»  Leikeredskapsindustrien/ Norsk Lekeplassforum, en kapitalsterk aktør, ser anlegg for utendørs kroppsøving og spontanidrett som en åpenbar trussel mot deres interesser. Et møte de fire høgskolene fikk hos Barneombudet om problemstillingene våre, og konfliktene vi var oppe i med leikeplasskontrollørene, betydde mye. På møtet deltok barneombudet, en representant fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, en fra Norges Idrettsforbund knyttet til prosjektet Fri Idrett, og representantene fra høgskolene. For høgskolene var det viktig å redegjøre for det utviklingsarbeidet vi var inne i, og å søke råd om hvordan en kunne stoppe å bli motarbeidet av leikeredskapsbransjen. Sentralt i den sammenheng var den systematiske omdefinering og fortolking av jungler og turnapparat. I forvaltningen knyttet til finansiering er skillet gjort klart. Retningslinjene for spillemidler til nærmiljøanlegg sier klart at de ikke skal gå til leikeredskap.

Erkjennelsen av at anleggene i Molde er spontanidrettsanlegg, kom først etter nesten ¾ år. Advokaten sluttet i stillingen sin, gjerdene ble demontert og fra et oppmuntrende brev fra lederen i Molde Eiendom KF sakser jeg: «Molde kommune har noen flotte uteanlegg og er i ferd med å få flere.» «Jeg ønsker at vi skal få til en god og ryddig kommunikasjon mellom oss slik at Molde kommune heller kan bli en av dine beste referanser når fremtidige anlegg skal etableres.»

Det Norske Veritas har sagt opp avtalen med Norsk Lekeplassforum.

Det synes åpenbart at DNV måtte kunne sitte på tiltak for å stoppe denne frie bruk av standarder og forskrift men tiltakene uteble. Kritikken førte fram gjennom følgende i brev fra DNV: «Ledelsen i DNV Certification i 2009 valgte å avvikle ordningen «sertifisering av lekeplassinspektører». Begrunnelsen var at DNV ikke kunne leve med en situasjon hvor det stilles spørsmål ved deres omdømme.

Oppsigelsen førte til at NLF umiddelbart tok kontakt med Norsk Sertifisering as. NS tok nå på seg å videreføre sertifiseringsordningen. Samtidig fortsetter det uheldige at kursingen foregår i regi av NLF.

Bukkens tilknytning til havresekken lot seg imidlertid ikke skjule. NRK1-programmet Forbrukerinspektørene (FBI) avdekket i 2010 det uheldige i at en og samme aktør både kontrollerer og selger lekeplassutstyr.

Er det trygt at det er så sikkert?

Førsteamanuensis Helge Jensen, Høgskolen i Bergen, (HiB) førsteamanuensis Ellen Beate Hansen Sandseter, Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) og Asbjørn Flemmen (HiV) har gjennom artikler og seminar gjennom mange år brukt mye energi på å være motekspertise mot en sterk gruppe som har kunnet markedsføre seg som Veritas-sertifisert sikkerhetsinspektører. Med det som bakgrunn tok DMM, HiB og HVO initiativet til en Nasjonal sikkerhetskonferanse, Barnessikkerhetskonferansen: Er det trygt at det er så sikkert? Trondheim 29.-30.11.2012. På konferansen satte vi fra de tre høgskolene fokus på lekeplasskontrollørene som ble omtalt som Bukken og havresekken-kontrollørene, deres begrensede kvalifikasjoner, den definisjonsmakt de har prøvd å tilta seg og hvilken egeninteresse de har av å krisemaksimere tilstandene på lekeplassene.

         Ellen Beate Hansen Sandseter: Barn og spenningsaktiviteter – betydning av kiling i magen.

         Helge Jensen HiB: Perspektiv på barns sikkerhet siste 30 år og fremtiden.

Det finnes ingen ting så utfordrende å ta til med,

ingenting så vanskelig å gjennomføre,

ingenting så usikkert i framgang

som å søke innføre en ny tingenes orden.

 

Den som forandrer får nemlig

som motstandere alle dem, som lykkes vell

i de gamle sporene, og bare lunkne forsvarere

i dem som kan tenkes fungere i de nye.

Niccolo Machiavelli 1469

 

 

 

 

 

Til toppen av siden