Dugnad

I Norge er det lang tradisjon i at både initiativet til og gjennomføring av leikemiljøprosjekt kommer fra foreldre. Det skjer gjennom den typisk norske dugnaden. Det er godt å vite at en gjør noe for fellesskapets beste, og det er godt å gjøre noe som kommer egne barn til gode. Foreldrene er de som både ser og forstår behovet. Gjennom innsatsen som blir lagt ned, får vi også mye tilbake. En opplever å komme i kontakt med hyggelige mennesker som gjør livet rikere. En opplever naboer med annen kunnskap, andre ferdigheter og annen kreativitet. Det gir opplevelser som bygger nettverk og gir trivsel, og gir sosialt sett en betydelig bonus. 

Leikforum as sin virksomhet er primært innsiktet mot utvikling av skole og fritidsparker, – et læringslandskap i kroppsøving tilrettelagt slik at det også er attraktivt i fritid og helger. Virksomheten er seminar, planlegging av og utvikling og salg av bevegelsesmiljø som stimulerer til EKTE LEIK og spontanidrett.

Untitled-2

Asbjørn med dugnadsskjorta på.

Årskontroll og dugnad i Oppigarden barnehage, Volda, (Ny i 1989)

Dugnadsånd

Barn og unge har medfødt spontan bevegelsestrang/medfødt lærelyst. St.meld. nr. 41, (1991-92), Om idretten, er i den sammenheng skjellsettende. Meldingen setter «Den frie, spontane leken» på den politiske dagsorden. Samtidig lanserer meldingen nærmiljøanlegg som nytt satsingsområde. Spesielt i den sammenheng er den gunstige støtteordningen, en 50 % finansiering. (Spillemidler) Aktivitets- utviklings- og helse-bevisste foreldre ser verdien i at barna gjennom hele skoletiden kan boltre seg i anlegg som gir utfordring og mestringsglede. For disse skapte meldingens satsing på anlegg i nærmiljøet entusiasme, noe den gunstige støtteordningen åpenbart var innsiktet mot, – å skape nytt liv i dugnadsånden.

Det er noen rektorer, men oftest foreldre gjennom FAU som tar initiativ til å gjøre noe med skoleidrettsplassen. Det starter ofte med å etablere en Ute-gruppe. Ute-gruppas første oppgave er å skaffe oversikt over aktuelle prosjekt, og ut fra det fordele ansvar ved å etablere grupper. Alle som har deltatt i dugnader ønsker at de skal være effektive, og at vi etter endt dugnadsinnsats ser konkrete resultat. Hyggelige og effektive dugnader avhenger i dominerende grad av dugnadslederen. Pauser der prat og oppmuntring går rundt bord med kaffe og vafler er fellesskapsopplevelser og del av bildet. Videre er det å delta i noe helt nytt, – en ny type anlegg bygget på fagkunnskap i idrett og kroppsøving i seg selv inspirasjon til å delta. Og framfor alt: Den mestringsglede utfordringer i spontanidrettsanlegg gir, – anlegg der lovmessighetene i en ekte leiken gir håp om at elevene får en livslang bevegelsesglede.

Dugnad, praktisk del.

1. Bas-gruppa. Gruppa består av en hovedbas og to i tillegg. Prosjektet er søknadspliktig, inkludert nabovarsel, og må ha ansvarshavende i form av kompetent person (ingeniør) eller firma. Eiendomssjefen er tiltakshaver fordi skolen er kommunens eiendom. Ansvarshavende/Basen skal fylle ut byggesøknad. Ute-gruppa ordner med nabovarsel. Husk at det blant pensjonistene kan være flere med den rette kompetansen.

Gruppa tar også initiativ til å besøke skoler som har gjennomført tilsvarende anlegg.

2. Kommune gruppa. Gruppa har kontakten med de kommunale etater som skal involveres. Der er Parksjefen sentral. Han skal godkjenne rigg og konstruksjon med hensyn til montering og sikkerhet.

3. Økonomi/sponsor-gruppa. Denne gruppa med ansvar for finansiering, skaffer seg oversikt over hvor det kan søkes om midler til denne typen anlegg. Søknader.

4. Dugnads-gruppa. I denne gruppa er klassekontaktene nøkkelpersonene. Gruppa må sette seg inn i arbeidsbeskrivelsen, og ut fra den skaffe oversikt over nødvendig utstyr. Samarbeid med Bas-gruppa er nødvendig.

5. Ressurs-gruppa. Gruppas første oppgave er å skaffe en hovedbas/koordinator. Det kan ikke presiseres sterkt nok at Basen har en særdeles viktig funksjon for å få trivelige og effektive dugnader. Det bør derfor brukes tid til å finne en som er kvalifisert, har lederegenskaper, har entusiasme, kan engasjere, og som kan avsette tid til å følge opp til prosjektet er ferdig. De rette personer ikke bare til å ta på seg vervet som bas, men til å være med i bas-gruppa er pensjonister. Det er ikke unaturlig at personer som legger ned betydelig arbeid kan tilgodesees med en viss lønn. Det skal også betones at basen må kunne støtte seg til de han har med seg i bas-gruppa.

6. Motivasjon. I motivasjonsfasen presenteres den grunnleggende forståelsen for den betydningen et allsidig stimulerende og utfordrende bevegelsesmiljø i skolens uterom har for elevenes utvikling, for barns læring og for deres helse. Et motivasjonsmøte kan komme i stand ved at Ute-gruppa får laget en presentasjon i form av lysbilder, fotografier eller Power Point som presenteres på møte for foreldre og ansatte ved skolen. Noen i gruppa som har erfaring med internett vil kunne finne både Power Point  presentasjoner og videoer. En løsning er også å invitere en ekstern fagperson som kan snakke om bevegelsesleik og dens innvirkning på å utvikle hele barnet, motorisk og sosialt.

7. Nettside. En vanlig måte FAU holder kontakten med foreldrene på er i dag å legge møter og møtereferat ut på nettet, -FAUs nettside  . Disse referatene vil alltid inneholde informasjon som kommer direkte til nytte ved oppstart av prosjekt. Ikke alle i Ute-gruppene vet om eller har sett f.eks. en Apejungel eller et Turnbasseng. Da er et skolebesøk til uvurderlig inspirasjon og nytte. Ved god planlegging kan en hente verdifull informasjon om alt fra bearbeiding av grunn, drenering, reising av rigg og andre strukturer som forankres i bakken, hvordan skaffe nok og riktige dekk, og hvordan organisere for å holde rutinene og entusiasmen i store dugnader.

8. Påmelding. Med denne bakgrunnen kan prosjektet presenteres med entusiasme for å inspirere foreldre og andre lyttere til å ønske å bli aktive deltakere. Under presentasjonen, bør et påmeldingsskjema sirkuleres blant møtedeltakere for å sikre personers navn, telefonnummer, yrke. I løpet av møtet bør en også skaffe oversikt over hvem som kan stille med redskap og maskiner som er avgjørende for prosessen. Det gjelder alt fra tunge maskiner og nødvendig verktøy til dugnadsarbeid, mat og barnepass. Deltakerne som dukker opp til dette første møtet er de som vil stå sentralt i de grupper som vil bli dannet.

Turnbasseng. Legging av fallunderlag. 1. Drenering, 2. Fiberduk. 3. Frisk furubark!

Byggefasen. Etablering av arbeidsgrupper og arbeidsoppgaver.

9. Byggefasen. Etablering av arbeidsgrupper og arbeidsoppgaver. Til de bevegelsesmiljøene Leikforum as leverer er det utarbeidet detaljerte arbeidsbeskrivelser. Stikkord i arbeidsbeskrivelsen for for eksempel bygging av

Apejungel:

Arbeidsliste

Bearbeiding av grunnen, fall og drenering.

Støping av fundament.

Reising av selve riggen.

Plassering av landingsstasjoner.

Plassering og forankring av dekkbalanser.

Bygging av dekktårn.

Avretting av og forming av bærelaget.

Bygging av dekksirkler.

Montering av broer.

Montering av entrestenger og «hand over hand».

Polstring av mast.

Innfesting av tau og stiger.

Legging av fiberduk.

Legging av fallunderlag

Arbeidsbeskrivelsen er grunnlag for det forpliktende, individuelle engasjementet. I den er hvert trinn i byggeprosessen beskrevet. Med arbeidsbeskrivelsen som utgangspunkt etableres arbeidsgruppene. Størrelsen på gruppene bør stå i forhold til de aktuelle prosjektene. I gruppene er det ellers viktig å fordele foreldre med spesiell kompetanse eller arbeidslivserfaring der det er mest bruk for dem. For å gjøre dugnadene effektive er det ellers viktig at bas-gruppa tenker rasjonelle løsninger. Med det menes hvor riggutstyret best kan losses, hvor eventuell tilkjørt masse plasseres, ha nok redskaper og riktig verktøy. Å sette hol i kraftige dekk og dekk med stålkorder, kan være tidkrevende, men går greit med godt og riktig verktøy. Husk, en grundig vel gjennomtenkt planlegging gjør det lett å få medlemmene til å forplikte seg på dugnadsarbeidet. Dugnadene bør gjennomføres på faste datoer.

Organisering er helt avgjørende for å lykkes. Planlegge, planlegge og planlegge litt mer, og så følge med på planen for å opprettholde viktige punkt, og å holde oppe entusiasme.

Anleggsutstyret fra Leikforum as, kan bestå av mange komponenter. Allerede før utstyret kommer bør det foreligge en plan for sortering og merking. Ansvaret for dette arbeidet utføres av den som er oppført som kontaktperson. Siden de forskjellige komponentene i neste omgang skal gjøres tilgjengelig for arbeidsgruppene bør kontaktpersonen ha dugnadslederne med seg i sorteringsarbeidet. Alle håndterbare elementer lagres med tydelig merking til byggingen starter. For å unngå stress, sett en frist på minst to veker før byggingen for å ha alle materialer merket og planlagt plassert når dugnaden starter. Husk at nøkkelen til suksess er å ha alt lagt til rette, klart til å gå på med byggingen.

Ikke avbryt bygging på grunn av en dårlig værmelding, eller en regntung kveld før. Tenk på all den detaljerte planlegging og forberedelser som er gått inn i dette prosjektet. Entusiasme er på topp og alle er klar til å gå på. Været kan være uforutsigbart, og meteorologene kan ta feil! Det er derfor viktig å informere involverte foreldre at planen gjennomføres, med avlysning bare når prosjektlederen finner det nødvendig. Hvis den planlagte dagen avlyses er det viktig at alle involverte kjenner den forhåndsbestemte alternative dagen.

Åpning av anlegget.

Åpningen av det nye miljøet i skole- og fritidsparken bør feires som en stor dag for lokalmiljøet, – en storslått åpning med musikk, sang, snorklipping og taler hvor alle foreldre, besteforeldre og andre gode støtter i lokalsamfunnet er invitert. Inviterte er også nyhetsmediene og de som politisk er knyttet til skolen og lokalmiljøet. Vis fram det nye miljøet ved at de frammøtte prøver seg i anlegget. Barna vil alltid være der. I tillegg vil det alltid være noen som er ferdig både med barne- og ungdomstiden som har mestringsevne som kan prøves ut i anlegget. Det er stimulerende for barna å se gode ferdigheter i utradisjonelle miljø. Publisitet om åpningsfesten og virksomheten dagene etterpå, vil kunne få flere i nærmiljøet til å se skolen som ei livslomme, et sted der både barn, ungdom, og voksne kan finne glede i å utfolde seg. I den forbindelse er det viktig å tenke gjennom plassering av trivselsområder for kontaktpersoner, med sittegrupper, grillsted, og med god oversikt til der barna leiker.

Åpningsfesten er også en takkefest. Takken rettes i første rekke til de som har tatt initiativ til og bidratt til å gjøre fritidsparken til en realitet. En ekstra oppmuntring kan være et offisielt takkebrev fra skolens ledelse og/eller lærere. En slik hilsen gjerne med tegninger fra en eller flere av elevene, kan ofte være hjertevarmende. Andre måter å formidle takken på kunne være gjennom skolens nyhetsbrev, lokal avis, og tydelig plasserte plakater der bidragsyterne er oppført. Det er viktig å være grundig så ingen blir utelatt.

Vedlikehold

Til anleggene som leveres av Leikforum as er det i følge internkontroll-loven utviklet skjema for internkontroll.

Konklusjon

Gjennom innsatsen som blir lagt ned, får vi også mye tilbake. En opplever å komme i kontakt med hyggelige mennesker med andre ferdigheter, annen kunnskap, og annen kreativitet. Det gir opplevelser som bygger nettverk og gir trivsel, og gir sosialt sett en betydelig bonus.

Sagt med Margareth Mead: La skole og fritidsparken bli et «levende nærvær av minst tre generasjoner».

Åpning av anlegget.

Åheim skule. Åpning av Tarzanjungel

Kultursjef Jermund Rekkedal, Rektor Lena Landsverk Sande, Dugnadsfar med over 80 dugnadstimar: Øistein Kriken, Elev frå skulen: Siren Berget og Kommunalsjef Gunvor Strand.

Skudeneshavn skole.

Untitled-3

 Åpning av Tarzanjungel, Ekspedisjonssjef Hans B. Skaset skjærer av snora Elevene framfører Skolesangen med fullt trøkk. Foto Skudeneshavn: Jakob.P. Bedringaas.

 

hjul

Dekk til dekktrapp. Sortering. Like dekk i hver rekke.

Untitled-5

Klargjøring av første dekkrekke. Første dekkrekke på plass.

Untitled-6

Andre dekkerekke på plass. Grus presses inn i dekkene

Til toppen av siden