Pionerprosjekt

Leikforum as sin virksomhet er primært innsiktet mot utvikling av skole og fritidsparker, – et læringslandskap i kroppsøving tilrettelagt slik at det også er attraktivt i fritid og helger. Virksomheten er seminar, planlegging av og utvikling og salg av bevegelsesmiljø som stimulerer til EKTE LEIK og spontanidrett.

Mot en ny framtid for primær læring gjennom genuin autentisk leik.
Mot en ny framtid for barnas egen bevegelseskultur.

Skoleåret 1982/83 tok Tom Jambor, Associated Professor ved School of Education ved universitetet i Birmingham, Alabama, U.S.A. et sabbatsår ved Volda Lærarskule. Jambor underviste i utviklingspsykologi, og spesielt interessant for meg, hadde han gjennom bygging av 45 redskapsleikeplasser i U.S.A. verdifull erfaring både i å planlegge og å gjennomføre leikeplassprosjekt. Bakgrunnen for Jambor sitt valg av Volda var en spontan respons på min presentasjon av utviklingsarbeider mitt med tittel, «Real Play a sosoio-motor Behaviour», på en kongress i Rotterdam 1981 i regi av International Assosiasjon for Children`s Right to Play.

Heltne Grendaskule, Volda. 1983

 

HeltneVår felles interesse for utvikling av bevegelsesmiljø og Jambors spesiell metode for gjennomføring av prosjekt gjennom foreldredugnad, gjorde at vi startet et prosjekt sammen. Prosjektet ble gjennomført ved Heltne Grendaskule i Volda der utnytting av trærne og strukturer på tomta sto sentralt sammen med brukte dekk og hampetau (sildekabler). Det forelå ikke noe budsjett. Det vi trengte ble framskaffet gjennom bruk av jungeltelegrafen og brev til foreldrene. Spørsmålet var om noen har …, eller kjenner noen som har …. , eller kjenner noen som kjenner noen som har… Resultatet ble Jungelleikeplassen

 

Klippene som følger presenterer skepsis og forsøk på å stoppe bygging av forsøks- og demonstrasjonsområde for Ekte leik ved Heltene grendaskule, i Volda.

avis

Dugnad

Oppigarden Barnehage, Volda

I 1989 gjennomførte jeg etter Jambors dugnadsmetode en foreldredugnad på et tilsvarende prosjekt ved Oppigarden Barnehage også i Volda. Her hadde vi til disposisjon en rekke meget høye lerketrær. Trærne ble selvsagt stammen i et henge, slenge balansemiljø, – et meget utfordrende leikemiljø med lianer mer enn 10m lange. Etter mer enn 20 års bruk er anlegget fremdeles attraktivt, er i flittig bruk, ikke bare av barn i barnehagen. Til tross for utstrakt bruk er det minimalt vedlikehold.

Oppigarden Barnehage, Volda

Oppigarden Barnehage, Volda

Oppigarden barnehage, Volda

Oppigarden barnehage, Volda

Forsøks- og demonstrasjonsområde ved Høgskulen i Volda.

volda

For å bevisstgjøre bevegelsesleiken for studentene ved lærerutdanningen anla Volda lærerskule et forsøks og demonstrasjonsområde for bevegelsesleik. Det ble plassert i området i tilknytning til det som på den tid het Statsøvingsskolen, en tredelt barneskole knyttet til lærerskolen. Prosjektet ble tatt i bruk i 1995. Området hadde en del trær som vi for å få nok lianer beriket med kunstige trær hvor kraftstolper ble brukt. I dag er anlegget fremdeles i flittig bruk, overtatt av Volda kommune, og i dominerende grad brukt av elever ved Øyra skule både i og utenom skoletid.

Skudeneshavn skole og fritidspark.

Arne Trageton ved daværende Stord Lærarskule, er ved siden av sitt engasjement i barns leik, kjent bl.a. for sin utvikling av verkstedspedagogikk og metode for å lære å lese gjennom å skrive. Trageton arrangerte gjennom flere år sommerkurs i småskolepedagogikk. På de kursene ble jeg invitert til å holde dagsseminar om mitt utviklingsarbeidet ved Volda lærerskole. Det ga ringvirkninger spesielt i Karmøy kommune. I regi av Pedagogisk Senter arrangerte konsulent Linda Velle Sjøen, tidigere sommerkursdeltaker, dagsseminar for alle skoler i Karmøy kommunen. Det var nødvendig i følge Velle Sjøen, at alle hadde en forståelse av hvorfor det var viktig å satse på et slikt anlegg.

Det virkelig store pilotprosjektet Skudeneshavn skole og fritidspark, åpnet 1999, står for et gjennomslag for ideen og anleggskonseptet Ekte leik og spontanidrett. Linda Velle Sjøen fulgte alle faser i arbeidet med Skudeneshavn skole og fritidfspark, og fant det så interessant at hun nyttet det i sin utdanning i 6-10 års pedagogikk. Hennes FOU oppgave gir verdifull kunnskap både teoretsik og praktisk ved utvikling av denne typen bevegelsesmiljø, (FOU Linda). Innsatsen og engasjementet i dette pionerarbeidet, til rektor Jakob P. Bedringaas som da var rektor, kan ikke overvurderes! Nevnes bør også det teamet av lærere rektor hadde med seg. Av de må den kreative og arbeidsomme lærer Geir Dale spesielt nevnes.

Åpningen var storslagen. Den ble spesielt markert ved at tidligere norsk mester i friidrett ti-kamp, ekspedisjonssjef Hans B. Skaset kom. Skaset sto for klipping av snora, og den talen han holdt var ut fra hans posisjon, skjellsettene.

Untitled-2

Rektor Jakob. P. Bedringaas og logoen Visjon.Logoen er tegnet av en gutt i 5. klasse over temaet samhold!Etter 14 års erfaring oppsummerer rektor og lærere ved Skudneshavn skole:

  1. Jungelen er en god trening i sosial kompetanse.
  2. Rektor Wenche Thomassen: I jungelen opplever elevene å få være sammen med andre, selv om de ellers sliter sosialt.
  3. Færre konflikter i friminuttene.
  4. Geir Dale: I friminuttene er det bare å kose seg og observere samhandlingen.
  5. Jungelen er også til hjelp for de mer utsatte barna, mener lærerne
  6. Geir Dale: En nøkkel til suksessen er at uteområdet tilbyr barna utfordringer.
  7. Geir Dale 2: Vi ønsker oss jo barn som våger, da må de også få spenning og risiko innenfor trygge rammer. Ellers blir det kjedelig. Det er spenningen som driver oss framover. Kilde: Haugesund avis 14.sept. 2013

Rektor Jakob. P. Bedringaas og logoen Visjon. Ideen til logoen kom fra en tegning av en gutt i 5. klasse der temaet var samhold! Leiken i tauene har åpenbart skapt gode følelser hos gutten, og vært til inspirasjon. Bedringaas sitt valg og videreutvikling av tegningen til en logo for skolen støtter erkjennelsen av Ekte leik som en sosial-motorisk atferd. Anlegget har fått flere priser hvor Rolf Hofmos pris for beste idrettsanlegg år 2000 henger høyest. Flere tusen anleggsinteresserte har besøkt anlegget. I tillegg er presentasjonen skolen har på Internett godt besøkt.

Tarzanjungelen ved Trones skole, Sandnes. 1999

Et nytt og spesielt vendepunkt i utviklingsarbeidet skjedde ved Trones skole i Sandnes kommune. Alle strukturene der jeg hadde planlagt bruk av kraftstolper som ved tidligere anlegg, stolper som en både kunne skrue og spikre i måtte kommunen på grunn av en ny miljøstandard, ha i stål! Takket være velvilje fra Ørsta Stål og ingeniør Oddbjørn Nes ved utviklingsavdelingen, fant også det sin løsning. Nes la ned et omfattende og stort arbeid gjennom styrkeberegninger og utarbeiding av en rekke arbeidstegninger. Perioden med anskaffelse av utstyr og materiell gjennom «noen som har … og/eller noen som kjenner noen som har …  var definitivt over. Anlegget ble åpnet i 2001.

Tarzanjungel, Trones skole, Sandnes.

Untitled123123

Charlottenlund skole, Trondheim. 2000

Det spesielle ved dette anlegget er måten trærne på tomta er utnyttet på for å oppnå maksimal leikfunksjon.

Til toppen av siden