Ekte leik i fagplanene

Det fysiske miljø: Lover, forskrifter og bestemmelser.

Opplæringslova og læreplaner som per definisjon er forskrifter, er viktige styringsdokument ved utvikling av kroppsøvingens uterom/skoleidrettsplassen. Opplæringslova setter følgende generelle krav til elevenes skolemiljø:

«Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.»

I avsnittet Det fysiske miljø, er følgende å merke seg:

«Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler.» Faglig myndighet i denne sammenheng tolker jeg som Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. Normene for det fysiske miljø som Helsedirektorateter har nedfelt er positive og sentrale, idet Kulturdepartementets (KD) nærmiljømidler i dag beveilges inn mot skolen og kroppsøvings uterom/skoleidrettsplassene. I KD sitt heftet Miljø og helse i skolen (dat.: 5.04.2013) er følgende arealnormer nedfelt:

Generell anbefaling om netto areal pr. elev; 50 m2 justert etter skolestørrelse og beliggenhet på følgende måte:

  • Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca. 5000 m2
  • mellom 100 – 300 elever samlet minimumsareal ca. 10.000 m2
  • flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca. 15.000 m2
  • For nye skoleanlegg må minstekravet være tilfredsstilt på tomta.
  • For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstille innenfor 200 m fra skolebygningen.

Siden minimumsareal-oppsettet er anbefalinger og den kjensgjerningen at det er kommunene som har plikt overfor Opplæringslova, setter jeg NB! ved følgende punkt:

«Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.»

Når denne anmerkningen i 2002 kom som tillegg til lova, kan det tyde på at det allerede da var klare tegn på at det er foreldrene gjennom Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved skolene  som tar initiativ og ansvar. Det stemmer i dominerende grad også med mine erfaringer. Det er FAU som både tar initiativ og driver fram utviklingen av utfordrende og spennende bevegelsesmiljø for barna.

Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen.

Rikspolitiske retningslinjer er et aktuelt dokument i forbindelse med omrgulering av areal til nye klasserom, eller spesialrom. I hver kommune har det med heimel i Plang og bygningsloven § 9.-1 vært én person i hver kommune med betegnelsen Barnerepresentant, med særlig ansvar for barn og unges interesser i planleggingen. I den nye PB-loven er barn og unges interesser svekket ved at kravet om en barnerepresentatn i den nye PB-loven i § 3.3 er erstattet med følgende formulering. «Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen.»  Det er derfor viktig at FAU merker seg

5. Krav til fysisk utforming

d. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt.

Se ellers: Barnerepresentantens faktaperm.

Læreplaner

For utvikling av allsidige og utfordrende bevegelsesmiljø er det i læreplanene vi finner de faglige argumentene. Mønsterplanen, M87, innførte grunnleggende bevegelser som undervisningsemne i faget kroppsøving. Læreplanen, L97, gikk et steg videre og innførte som undervisningsemne sansemotorikk. Innføringen av disse emnene i kroppsøvingsfaget bygget på en erkjennelse av at all menneskelig atferd er tillært, at vi ikke har arvet noe annet enn noen enkle reflekser som suge- og griperefleksen. I perspektiv av genetisk arv står Kunnskapsløftet, K06, for noe helt nytt i kroppsøvingsfaglig sammenheng. K06 bygger på en i skolesammenheng, ny erkjennelse, nemlig at hele det sansemotoriske system ligger som muligheter i sentralnervesystemet, et resultat av en utvikling gjennom millioner av år. Systemet ligger der med sitt store mangfold som muligheter i form av nervøse strukturer som aktiveres når barn gis muligheter til å utfordres i situasjoner hvor det er behov for bestemte bevegelsesløsninger/teknikker. Tilsvarende er det i vår genetiske arv nedfelt en kraft til utvikling av sansemotorikken, en aktivitetsdrift, en medfødt lærelyst. Planen skiller følgelig mellom spontan (= egen drift) og organisert (=drevet av andre) virksomhet. Det er historisk i en læreplan for grunnskolen. I K06 heter det:

”Hovudområdet aktivitet i ulike rørslemiljø omfattar utvikling og automatisering av naturlege, grunnleggjande rørsler i ulike aktivitetsmiljø, både inne og ute.”

Denne formuleringen representerer i fagplansammenheng, et helt nytt læringssyn, for her er det ikke snakk om å instruere i den hensikt at barn skal tilegne seg de grunnleggende bevegelsene. Heller ikke at normale barn skal utsettes for voksenorganisert sansemotorisk trening. Det grunnleggende sansemotoriske system utvikles spontant, gitt at barna har tilgang til miljø som gir allsidig utfordring. Følgene momenter i planen er spesielt interessante i denne sammenheng:

  • Sentralt i faget står bevegelsesleiken.
  • Skolen skal mer aktivt legge til rette for og utvikle allsidig stimulerende bevegelsesmiljøer.
  • Skolen har ansvar både for spontan og organisert virksomhet.
  • Spontan leik i varierte bevegelsesmiljø er sentralt i planen.
  • Elevene skal utvikle evne til samhandling i ulike miljø.
  • Elevene skal i miljøene oppleve mestring og mestringsglede.
  • Skolen skal gi fysiske utfordringer og gi mot til å tøye egne grenser for mestring.

Utsagna viser klart at kroppsøvingsfaget i og med K06 står overfor utfordringer om helhetsforståelse av menneskets bevegelsesatferd faget ikke tidligere har møtt. Derfor er det viktig at skolegården tilrettelegges med miljøer som utfordrer de grunnleggende bevegelsene. Kjennetegnet på utviklingsdrivende bevegelsesmiljø er følgende:

–        Breddeperspektivet. Miljøene må gi utfordringer til allsidigheten i grunnmotorikken.

–        Dybdeperspektivet. Miljøene må være tilrettelagte slik at det er mye barna kan mestre, men like viktig, at de har noe å strekke seg etter.

–        Det sosiale perspektiv. Tilretteleggingen i bredde og dybde må danne et nettverk at mestringsmuligheter. Derved aktiveres de sosiale drivkreftene, hoveddrivkreftene i bevegelsesleiken. Miljø tilrettelagt etter disse grunnkriteriene, innbyr til samhandling/interaksjon og mer enn det. Differensierte mestringsmuligheter framelsker diskusjon om hvordan samhandlingen skal skje. Tilrettelegging ut fra disse tre perspektivene driver fram en motorisk allsidighet som er den beste garanti for livslang bevegelsesglede.

Den store utfordringen i tilretteleggingen er å tilfredsstille de sosiale drivkreftene, hoveddrivkreftene i bevegelsesleiken. Miljøene må tilrettelegges slik at de fungerer som en sosial institusjon. Det oppnås når miljøene innbyr til samhandling/interaksjon, og når miljøene har kvaliteter som gjør at det oppstår diskusjon/krangling om hvordan samhandlingen skal skje. Gjennom reglene oppnår barna spenning, et overlogisk fenomen som skaper systematisk usikkerhet om utfallet av leiken. Spenning er selve drivkraften i bevegelsesleiken. I prosessen mot enighet prøver alle å posisjonere seg. Det oppstår konflikter og det framtvinger kompromiss. Diskusjonene og kompromissene er verdifulle kvaliteter, noe som gjør bevegelsesleiken til selve grunnskolen i demokrati!

Føringene for at bevegelsesleiken får en så sentral plass i K06 skriver seg fra Inst. O nr.36 1993-94. Tidligere opplæringsstart. I diskusjonen om seksårsreformen sto leiken sentralt, og ble definert som:

”bevegelse av egen lyst og fabulering i frie former.”

Vår nye læreplan for grunnskolen K06, forplikter nå skolen på at elevene gjennom aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer ute og inne, skal få mulighet til ”bevegelse av egen lyst…”. Planen har tatt konsekvensen av at elevene gjennom leik i utfordrende bevegelsesmiljø, utvikler og automatiserer de grunnleggende bevegelsene spontant. K06 er derfor konkret når begrepet leik er erstattet med det målretta/presise begrepet bevegelsesleik. Den skiller mellom spontan og organisert virksomhet og den setter fokus på betydningen av allsidige bevegelsesmiljø. Gjennom disse begrepene viser K06 retning mot en ny framtid ved at skolen tar ansvar for spontankulturen, barnas egen bevegelseskultur.

Sammen med sitatene ovenfor, kan den politiske viljen til satsing på kvalitetsheving av skolens uterom, ytterligere understrekes ved å vise til St. meld. nr.41 (1991-92) Om idretten. Meldingen har en klar forståelse av bevegelsesleik, den ekte leiken, og i følge denne meldingen, stilles det til rådighet betydelige midler for berikelse av nærmiljøene. Vår siste idrettsmelding St.meld. nr.14 (1999-2000) Idrettslivet i endring, viderefører nærmiljøordningen samtidig som den tar et steg videre. I meldingen står: ”Det skal fortsatt satses på nærmiljøanlegg. Regjeringen ønsker et større fokus på utvikling av nærmiljøanlegg i tilknytning til skolenes uterom,”

Presentasjon av anleggskonseptet for Sandnes kommune v/Anne Idland

Nasjonal rådgivingstjeneste for skole og barnehage http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/id/1777

 

 

Til toppen av siden